|
Det finnes mange myter og misforståelser rundt lakseoppdrett. Her har vi derfor samlet en oversikt over de vanligste mytene, sammen med fakta som belyser sannheten bak dem.
Myte: Laksen er full av antibiotika Fakta: Bruk av antibiotika i norsk oppdrett er så å si fullstendig utfaset til fordel for vaksiner laksen får før den settes ut i havet. Egil Kristoffersen og sønner har ikke brukt antibiotika i laksen siden 1989. Myte: Fôret til laksen bidrar til avskoging Fakta: Alt fôret som brukes i norsk oppdrettsnæring er 100% sertifisert som avskogingsfritt. Dette er resultatet av et felles standpunkt næringen har tatt mot avskoging og er anerkjent av flere uavhengige instanser, bl.a. WWF. Myte: Laksen er full av miljøgifter Fakta: Oppdrettslaks er sunt og trygt å spise og nivået av fremmedstoffer er langt under myndighetenes grenseverdier og betydelig lavere enn hos villaks. Myndighetene anbefaler 2-3 måltider fisk i uka og halvparten bør være fet fisk, som laks. Myte: Laks er ikke klimavennlig Fakta: Flere studier over mange år har vist at oppdrettslaks har det laveste klimaavtrykket av animalske proteinkilder og betydelig lavere enn storfe og svin. Produksjon av laks forbruker også mindre ferskvann og setter et mindre arealavtrykk. Myte: Oppdrett forsøpler havbunnen Fakta: Havforskningsinstituttet slår fast at havbruk ikke utgjør et miljøproblem. Av næringssaltene som følger kyststrømmen står havbruk for om lag 2% og vannkvaliteten langs kysten påvirkes lite av lakseproduksjonen. Myte: Laksen har det trangt i merdene Fakta: Laksen har god plass. Inne i en havbruksmerde er det bare 2,5 prosent fisk og 97,5 prosent vann. Dette er bestemt i lovverket. God plass er viktig for fiskens helse og trivsel. Kilde: Salmar.no og laksefakta.no |
|