Hva med bærekraft?
Vi jobber hver dag med å redusere vårt fotavtrykk
|
Barn deltar i idrett
*Årlig kostnad på 3600 kroner for en 9-åring (Tall hentet fra idrettsforbundet) |
202 |
Grunnskolelærere
*Årlig lønnskostnad 591 960 kroner (tall hentet fra SSB) |
34 |
Hjertetransplantasjoner
*snittpris per sykehus 1.200.000 kroner |
Fôrfaktor
En biologisk fôrfaktor er mengden fôr som brukes per kilo fisk. Økonomisk fôrfaktor er mengde fôr brukt per kilo slaktet fisk. Det kan beregnes totalt for en generasjon, det vil si fra smolt-utsett til all oppdretts-fisk er slaktet. Økonomisk fôrfaktor for ett enkelt år, er beregnet ved å telle beholdningsendring av slaktet fisk. En økonomisk fôrfaktor er høyere enn den biologiske faktoren, ettersom en viss prosent dør før slakt, og plussråstoff er fjernet. En lavere fôrfaktor vil indikere en mer lønnsom produksjon. |
Brakklegging
For at lokaliteter skal hente seg inn til god økologisk tilstand etter bruk, er det vanlig å brakklegge lokaliteter. Brakklegging betyr at lokaliteten blir stående uten fisk i en periode. Tømming av lokaliteter brukes som et middel for å bekjempe sykdommer og redusere mengden lakselus i fjordsystemer. Vi har en produksjonsplan der fisk fra ulike årganger og utsett holdes adskilt fra hverandre for å redusere risikoen for spredning av sykdom mellom fiskegrupper og redusere spredningen av lus mellom enheter. Alle nøter tas opp og alt av produksjonsutstyr blir desinfisert mellom hver bruk av lokaliteten. I 2021 var vi rammet av ILA på Skatleia. Påvisningen medførte brakklegging av den aktuelle lokaliteten og de tre andre lokalitetene i samme område. På de tre andre ble det ikke påvist sykdom. Dette førte til at vi hadde mer fisk på færre lokaliteter i 2021.
|
Vannforbruk
Bedriften vår bruker i hovedsak vann til slakteri og sanitære fasiliteter. Vi bruker saltvann til å vaske merdene, for å redusere vannforbruket. Likevel har forbruket de to siste årene økt betraktelig. I 2021 tok vi i bruk et nytt bygg som er koblet på samme vannmåler, i tillegg hadde vi en høyere produksjon som resulterer i høyere vannforbruk på slakteriet. Vi påviste ILA på en av lokalitetene våre. Dette førte til ekstra vask og desinfeksjon av alt utstyr på flere lokaliteter. |
Fiskevelferd
Fiskevelferd er en verdi som vi setter svært høyt i Egil Kristoffersen & Sønner AS. Dette gjelder for hele kjeden vår fra rogn til laksen er ferdig pakket på slakteriet. Lav dødelighet og det å produsere et kvalitetsprodukt er viktig for oss. Det er det viktigste konkurransefortrinnet vi har. Velferden til fisken vurderes daglig av våre ansatte på merdekanten og ved bruk av kamera i merdene. Dersom vi ser at fisken er stresset eller viser tegn til dårlig velferd settes det straks inn tiltak. Det kan være å tilkalle biolog og veterinær eller gjennomføre andre undersøkelser for å komme til bunns i årsaken til redusert velferd, slik at vi kan rette på forholdene så raskt som mulig.
Tap i produksjon og fiskedødelighet
Tap i produksjon skjer enten i merdene eller på slakteriet. I merdene dør noe fisk, den kan bli syk, tåle håndtering dårlig eller noen kan rømme. Dette registreres som «dødfisk» eller «rømming». På slakteriet kan noen fisk bli vraket, de registreres som «utkast». Fisk som dør i havet, utgjør størstedelen av tapet. Det er spesielt i den første fasen etter at smolten er satt ut i sjø at man registrerer forhøyet dødelighet. I 2021 er tap av fisk fra merd i Norge gjennomsnittlig 15,7 % for laks og regnbueørret samlet. Snittet for Vestfjorden og Vesterålen er i samme periode 13,6 %. Egil Kristoffersen & Sønner har i 2021 tap i produksjonen på 5,5 %. Det er et godt resultat og langt under både det nasjonale og regionale snittet.
|
Rømming
Å bevare villaksen har fått mer oppmerksomhet i samfunnet de siste tiårene. Rømt oppdrettslaks kan være en trussel mot den genetiske integriteten til villaksbestanden. Undersøkelser viser at det er en sammenheng mellom andel rømt oppdrettslaks i et vassdrag, og målt genetisk endring. Det er også fare for at sykdommer spres. Eksterne faktorer som klimaendring og mangel på mat i havet, svekker også villaksbestanden.
Vi prioriterer å forebygge rømming. Vi har gode rutiner for å sjekke nøter og fortøyninger. Vi har egne ansatte som jobber med kontroll av not i eget notbøteri. Det å være uavhengig og ha god kunnskap internt, er veldig viktig for resultatet. Vi bruker undervannsdroner for å sjekke nøtene selv, og er ikke avhengig av andre for å gjennomføre hyppige kontroller. |
Nøkkeltall Sosial
Vi ønsker at de som jobber hos oss skal ha en mest mulig levedyktig inntekt. Vi har derfor lagt en bevisst strategi i 2021 på å ha en bedre oppfølging av våre ansatte, og mindre behov for timelønnede vikarer. Ved å bruke færre vikarer og færre utskiftninger, får de ansatte høyere gjennomsnittsinntekt. Dette betyr færre ansatte i 2021. Vi er sertifiserte etter GRASP standarden for sosial praksis
|
egilkristoffersenreport2021.pdf | |
File Size: | 5590 kb |
File Type: |